vabbah??

I dag vil jeg gjerne fortelle dere om Torkild Schiøler (tror det er sånn han skriver navnet sitt.. I verstefall får vi døpe ham opp til Terkel..)

Herr Schiøler er en gammel mann på snart 85, og han er min fars onkel. Han er gift med verdens koseligste (og absolutt verdens mest tålmodige) dame, Dagmar, og sammen har de to sønner, Anders og Jakob.

Man skulle tro at ettersom han får et helt blogginnlegg dedikert til seg, så er gamle Herr Schiøler en snill og fabelaktig koselig fyr, sant? Gamle koselige mannen..

DET...er han ikke..
Men han er heller ikke direkte slem. Bare.. veldig veldig selvsentrert.
På det nivået at han er selvsentrerthetens far. Narsisisme burde døpes om til Torkilisme..
Om du hadde spu-... nei, forresten.. man trenger ikke å spørre engang, for han meddeler mer enn gjerne at han er feilfri.

Vel vel, gamle ørn.. Det strides nok de lærde om..

Sist jeg møtte Herr Schiøler var onsdag 8.februar - altså ikke lange tiden siden..
Da klaget han først over at vinen som ble servert smakte som gammelt oppkast, men han skulle av ren høflighet hjelpe de andre med å drikke den opp..
Og det gjorde han.

Han drakk.
Tror mannen drakk en halv kartong alene i løpet av svært kort tid. Når karaflen som sto nærmest ham var tom, strakk han armen ut og røsket til seg den som sto på den andre siden av bordet (skal nevnes at det ikke var et spesielt stort bord), og når den også var tom så gikk han ut på kjøkkenet for å fylle på mer - i sitt eget glass. Karaflene lot han stå igjen på bordet..

Sådan ein jentlemann...

"Men blir han ikke full av å drikke så mye?!?" spør du sikkert,
og jo. Det blir han.. b(^-^ )

"Det er av barn og fulle mennesker du skal høre sannheten" heter det..
Vel, herr Schiøler forteller aldri sannheten, for når han blir full så sier han ikke et kvekk (eller jo, han gjør.. Han kvekker sånn lavt for seg selv.. Men jeg tror det er en form for pusting, så jeg tror ikke det kan regnes med i dette tilfellet..). Han blir iallefall taus.
Før han vanligvis brått reiser seg, og annonserer ganske så konsist at "NU! Nu går jeg å hviler øynene.."


Denne gangen sa han ingenting. Han sa bare "Jeg trekker meg litt tilbake."
Og da spurte mor mi om "Er det dynen som kaller?"
Herr Schiøler hører veldig dårlig, og har attpåtil en svært så selektiv hørsel, så når mamma spurte om det var dynen som kalte på ham, så lente han seg over som en olding og sa bedrøvet "Ja, jeg er døende.."
Så viftet han med hånden og sa; "Men det er jo dere også, HAHA!"

SÅ... gikk han og la seg nedpå litt for å sove ut rusen..

Herr Schiøler.. Eller vent, DOKTOR Schiøler..
Ja, for mannen har en doktorgrad. Ikke i noe så flott og fint som katastrofefysikk eller primtall eller noe sånt..

neinei.. han har en doktorgrad i..



...vannhjul.

OH YES!
Han kan ALT om vannhjul, og har til og med skrevet en notis i dansk leksikon (som han fikk det forbidable honoraret av 45,- kroner for, mener han selv..) om det..

Likevel snakker han ikke om det. Så selv kan jeg ingenting om vannhjul. Jeg bare hjalp ham med å tegne en hest i MS Paint engang som hadde med noe vannhjulgreier å gjøre.

Nei nei.. dr.Schiøler snakker derimot uten stans om Knut Hamsun..
Hver gang vi møtes så har han 'lige blivet ferdig med Markens Grøøøøøøde..', så noe forteller oss at han har lest boka noen ganger uten at han husker å ha lest den fra før..
Hamsun er dr.Schiølers store idol, og burde derfor ha fått pris for både det ene og det andre, blitt genierklært og få ansiktet sitt hugget ut i stein - gjerne halve siden av Galdhøpiggen, slik visse presidenter i Amerika har fått sine i Mt.Rushmore..

Han kan simpelthen ikke forstå hvordan nordmenn kan være så sneversynte å mene at Hamsuns sympatier under krigen skal få bestemme at mannen ikke blir omgjort til en gud.. Ja for han skriiiiver jo som en, mener dr.Schiøler..
..åh ja, sannelig er vi noen idioter her oppe i nord..


Forresten, tittelen på innlegget.. "Vabbah?!?"
Det er et allment kjent begrep i min familie.
Det er egentlig bare "Vad behager?!?" sagt veldig fort.. med MYE trykk på siste -bah..
Jeg vet ikke om noen som bruker det mer enn min grandonkel Torkild Schiøler..

"Nå er maten straks ferd-"
"VABBAH?!?!?" *pille seg i øret for å justere høreapparatet*
"MATEN ER SNART FER-"
"Nåååh, maaaaaAAAAAten.. Ja det er godt, for nå dør jeg snart av sult."

Den 5.mai fyller han 85 år.
Det skal jeg være med å feire..


.....jeg gleder meg allerede xD