I dag vil jeg gjerne fortelle dere om Torkild Schiøler (tror det er sånn han skriver navnet sitt.. I verstefall får vi døpe ham opp til Terkel..)
Herr Schiøler er en gammel mann på snart 85, og han er min fars onkel. Han er gift med verdens koseligste (og absolutt verdens mest tålmodige) dame, Dagmar, og sammen har de to sønner, Anders og Jakob.
Man skulle tro at ettersom han får et helt blogginnlegg dedikert til seg, så er gamle Herr Schiøler en snill og fabelaktig koselig fyr, sant? Gamle koselige mannen..
DET...er han ikke..
Men han er heller ikke direkte slem. Bare.. veldig veldig selvsentrert.
På det nivået at han er selvsentrerthetens far. Narsisisme burde døpes om til Torkilisme..
Om du hadde spu-... nei, forresten.. man trenger ikke å spørre engang, for han meddeler mer enn gjerne at han er feilfri.
Vel vel, gamle ørn.. Det strides nok de lærde om..
Sist jeg møtte Herr Schiøler var onsdag 8.februar - altså ikke lange tiden siden..
Da klaget han først over at vinen som ble servert smakte som gammelt oppkast, men han skulle av ren høflighet hjelpe de andre med å drikke den opp..
Og det gjorde han.
Han drakk.
Tror mannen drakk en halv kartong alene i løpet av svært kort tid. Når karaflen som sto nærmest ham var tom, strakk han armen ut og røsket til seg den som sto på den andre siden av bordet (skal nevnes at det ikke var et spesielt stort bord), og når den også var tom så gikk han ut på kjøkkenet for å fylle på mer - i sitt eget glass. Karaflene lot han stå igjen på bordet..
Sådan ein jentlemann...
"Men blir han ikke full av å drikke så mye?!?" spør du sikkert,
og jo. Det blir han.. b(^-^ )
"Det er av barn og fulle mennesker du skal høre sannheten" heter det..
Vel, herr Schiøler forteller aldri sannheten, for når han blir full så sier han ikke et kvekk (eller jo, han gjør.. Han kvekker sånn lavt for seg selv.. Men jeg tror det er en form for pusting, så jeg tror ikke det kan regnes med i dette tilfellet..). Han blir iallefall taus.
Før han vanligvis brått reiser seg, og annonserer ganske så konsist at "NU! Nu går jeg å hviler øynene.."
Denne gangen sa han ingenting. Han sa bare "Jeg trekker meg litt tilbake."
Og da spurte mor mi om "Er det dynen som kaller?"
Herr Schiøler hører veldig dårlig, og har attpåtil en svært så selektiv hørsel, så når mamma spurte om det var dynen som kalte på ham, så lente han seg over som en olding og sa bedrøvet "Ja, jeg er døende.."
Så viftet han med hånden og sa; "Men det er jo dere også, HAHA!"
SÅ... gikk han og la seg nedpå litt for å sove ut rusen..
Herr Schiøler.. Eller vent, DOKTOR Schiøler..
Ja, for mannen har en doktorgrad. Ikke i noe så flott og fint som katastrofefysikk eller primtall eller noe sånt..
neinei.. han har en doktorgrad i..
...vannhjul.
OH YES!
Han kan ALT om vannhjul, og har til og med skrevet en notis i dansk leksikon (som han fikk det forbidable honoraret av 45,- kroner for, mener han selv..) om det..
Likevel snakker han ikke om det. Så selv kan jeg ingenting om vannhjul. Jeg bare hjalp ham med å tegne en hest i MS Paint engang som hadde med noe vannhjulgreier å gjøre.
Nei nei.. dr.Schiøler snakker derimot uten stans om Knut Hamsun..
Hver gang vi møtes så har han 'lige blivet ferdig med Markens Grøøøøøøde..', så noe forteller oss at han har lest boka noen ganger uten at han husker å ha lest den fra før..
Hamsun er dr.Schiølers store idol, og burde derfor ha fått pris for både det ene og det andre, blitt genierklært og få ansiktet sitt hugget ut i stein - gjerne halve siden av Galdhøpiggen, slik visse presidenter i Amerika har fått sine i Mt.Rushmore..
Han kan simpelthen ikke forstå hvordan nordmenn kan være så sneversynte å mene at Hamsuns sympatier under krigen skal få bestemme at mannen ikke blir omgjort til en gud.. Ja for han skriiiiver jo som en, mener dr.Schiøler..
..åh ja, sannelig er vi noen idioter her oppe i nord..
Forresten, tittelen på innlegget.. "Vabbah?!?"
Det er et allment kjent begrep i min familie.
Det er egentlig bare "Vad behager?!?" sagt veldig fort.. med MYE trykk på siste -bah..
Jeg vet ikke om noen som bruker det mer enn min grandonkel Torkild Schiøler..
"Nå er maten straks ferd-"
"VABBAH?!?!?" *pille seg i øret for å justere høreapparatet*
"MATEN ER SNART FER-"
"Nåååh, maaaaaAAAAAten.. Ja det er godt, for nå dør jeg snart av sult."
Den 5.mai fyller han 85 år.
Det skal jeg være med å feire..
.....jeg gleder meg allerede xD
mandag, februar 20, 2012
lørdag, februar 18, 2012
stressnakke suger!
sånn dersom du lurer..
jeg har nå hatt stressnakke i snart fire uker (med et aldri så lite avbrekk i fire dager da jeg dro til danmark for å være turist i eget nestenhjemland)og jeg kan si, med hånden på hjertet, at jeg er så ubeskrivelig lei..
jeg vet hva det kommer av, men det hjelper meg egentlig fint lite.
'man må løse problemene ved roten!' har jeg hørt et sted, men dersom jeg skulle ha løst problemene mine ved roten måtte jeg ha satt meg på flyet til Nederland og gått berserk på et kontor der som sitter og sier at vi må jobbe eeeeeenda litt hardere enn vi allerede gjør.
"It ain't over until one of you doubles over and dies.."
...ok, så har de ikke sagt det direkte, men jeg er sikker på at det står et sted mellom linjene på alle de hatske mailene vi får tilsendt ca 492734736 ganger i uka.
Greia er, kort fortalt;
Jeg jobber i en butikk som ikke har noen endelig sjef, men en ung herremann på knappe 20-år som har påtatt seg ansvaret inntil distriktsjefen får fingern ut av ræva og finner en ny butikksjef.
Det var snakk om en kort periode. Vi har gått uten en skikkelig sjef i.. snart 7 måneder.
"Midlertidig" er jo iogforseg et ganske relativt begrep, men likevel.
Disse 7 månedene har vært en blanding av moro - og selvdestruktive øyeblikk med snørr og tårer.. på jobb. Dessverre har det vært mest av sistnevnte.
Min jobb i det store bildet, er egentlig kun å være visual merchandise-ansvarlig, altså at det er min oppgave å se til at butikken til enhver tid ikke ser ut som et bomba rottereir.. Oppgaven i seg selv er gøyal, for jeg liker å gjøre om og få ting til å se pent ut.. Problemet er bare at jeg trenger litt hjelp til å opprettholde the awesomeness, og det ser det ut til at noen av mine medansatte (ikke alle, men noen) har litt vanskeligheter med å forstå.. Eller at de tenker at "Nei fysj, jeg vet ikke hvor denne skal. Jeg lar den ligge, så fikser ciliee det i morgen."
..jo takk ska'rru faen meg ha!
Jeg har, i løpet av..2 uker, hatt like mange følelsesmessige anfall. Først i desperasjon som inkluderte litt tårer og litt snørr og litt selvmedlidenhet.. og nå sist (i dag) av ren irritasjon.
Detaljene er ikke så viktige, egentlig. Det er mitt mentale ve og vel som står i fokus.
Men jo, tilbake til hvorfor jeg måtte ha dratt til Nederland for å løse floken jeg befinner meg midt oppi, er fordi;
uansett hvor mye arbeid man legger ned i en jobb i den butikken, så er det aldri aldri bra nok for de som styrer sjappa som om det var en arbeidsleir..
"Det er alltid rom for forbedringer."
Jo, takk.. Jeg er klar over det. Hadde likevel vært koselig å få en klapp på skulder'n og en tommel opp for godt arbeid så langt.
Vi er - i gjennomsnitt - tre personer på jobb i hverdagene, og på lørdagene så slår vi virkelig på stortromma og strekker oss til fire (fem hvis vi er skikkelig ville i trusa..), og vi som står der 37,5++ timer hver uke er nå så slitne at vi er helt grå i trynet. Ekstrahjelpene går på skole, og kan ikke komme før rundt fire-fem tiden.. Vi kan ikke være én person i butikken.
I gjennomsnitt bruker vi rundt 20 timer per dag, fordelt på tre personer. Det er bare såvidt det strekker til..
Likevel får vi konstant pes fra diktatorregimet i Nederland at vi må kutte ned på timene.
Hvordan de mener vi skal klare å gjennomføre alt de trer nedover hodene våre med så få folk er langt utenfor min forståelsesevne, og jeg tror jeg kommer til å trenge litt tid på meg til å forstå det..
Så, når midlertidig-sjef blir sykemeldt på grunn av stress, høyt blodtrykk (minner om at gutten er 20) og nå sist kikhoste, så blir det litt ekstra arbeid som faller på meg. Og jeg er sååååå langt fra å legge meg i fosterstilling midt på gulvet i butikken og skrike til stemmebåndet mitt ryker og jeg spyr blod utover alt. Ikke for å virke over-the-top dramatisk altså..
Ja, du kan få sagt det du, John Cleese..
>_ó
SÅH, dersom noen av dere fortsatt lurer;
Jeg har det alle tiders~~ takk som spør :]
jeg har nå hatt stressnakke i snart fire uker (med et aldri så lite avbrekk i fire dager da jeg dro til danmark for å være turist i eget nestenhjemland)og jeg kan si, med hånden på hjertet, at jeg er så ubeskrivelig lei..
jeg vet hva det kommer av, men det hjelper meg egentlig fint lite.
'man må løse problemene ved roten!' har jeg hørt et sted, men dersom jeg skulle ha løst problemene mine ved roten måtte jeg ha satt meg på flyet til Nederland og gått berserk på et kontor der som sitter og sier at vi må jobbe eeeeeenda litt hardere enn vi allerede gjør.
"It ain't over until one of you doubles over and dies.."
...ok, så har de ikke sagt det direkte, men jeg er sikker på at det står et sted mellom linjene på alle de hatske mailene vi får tilsendt ca 492734736 ganger i uka.
Greia er, kort fortalt;
Jeg jobber i en butikk som ikke har noen endelig sjef, men en ung herremann på knappe 20-år som har påtatt seg ansvaret inntil distriktsjefen får fingern ut av ræva og finner en ny butikksjef.
Det var snakk om en kort periode. Vi har gått uten en skikkelig sjef i.. snart 7 måneder.
"Midlertidig" er jo iogforseg et ganske relativt begrep, men likevel.
Disse 7 månedene har vært en blanding av moro - og selvdestruktive øyeblikk med snørr og tårer.. på jobb. Dessverre har det vært mest av sistnevnte.
Min jobb i det store bildet, er egentlig kun å være visual merchandise-ansvarlig, altså at det er min oppgave å se til at butikken til enhver tid ikke ser ut som et bomba rottereir.. Oppgaven i seg selv er gøyal, for jeg liker å gjøre om og få ting til å se pent ut.. Problemet er bare at jeg trenger litt hjelp til å opprettholde the awesomeness, og det ser det ut til at noen av mine medansatte (ikke alle, men noen) har litt vanskeligheter med å forstå.. Eller at de tenker at "Nei fysj, jeg vet ikke hvor denne skal. Jeg lar den ligge, så fikser ciliee det i morgen."
..jo takk ska'rru faen meg ha!
Jeg har, i løpet av..2 uker, hatt like mange følelsesmessige anfall. Først i desperasjon som inkluderte litt tårer og litt snørr og litt selvmedlidenhet.. og nå sist (i dag) av ren irritasjon.
Detaljene er ikke så viktige, egentlig. Det er mitt mentale ve og vel som står i fokus.
Men jo, tilbake til hvorfor jeg måtte ha dratt til Nederland for å løse floken jeg befinner meg midt oppi, er fordi;
uansett hvor mye arbeid man legger ned i en jobb i den butikken, så er det aldri aldri bra nok for de som styrer sjappa som om det var en arbeidsleir..
"Det er alltid rom for forbedringer."
Jo, takk.. Jeg er klar over det. Hadde likevel vært koselig å få en klapp på skulder'n og en tommel opp for godt arbeid så langt.
Vi er - i gjennomsnitt - tre personer på jobb i hverdagene, og på lørdagene så slår vi virkelig på stortromma og strekker oss til fire (fem hvis vi er skikkelig ville i trusa..), og vi som står der 37,5++ timer hver uke er nå så slitne at vi er helt grå i trynet. Ekstrahjelpene går på skole, og kan ikke komme før rundt fire-fem tiden.. Vi kan ikke være én person i butikken.
I gjennomsnitt bruker vi rundt 20 timer per dag, fordelt på tre personer. Det er bare såvidt det strekker til..
Likevel får vi konstant pes fra diktatorregimet i Nederland at vi må kutte ned på timene.
Hvordan de mener vi skal klare å gjennomføre alt de trer nedover hodene våre med så få folk er langt utenfor min forståelsesevne, og jeg tror jeg kommer til å trenge litt tid på meg til å forstå det..
Så, når midlertidig-sjef blir sykemeldt på grunn av stress, høyt blodtrykk (minner om at gutten er 20) og nå sist kikhoste, så blir det litt ekstra arbeid som faller på meg. Og jeg er sååååå langt fra å legge meg i fosterstilling midt på gulvet i butikken og skrike til stemmebåndet mitt ryker og jeg spyr blod utover alt. Ikke for å virke over-the-top dramatisk altså..
Ja, du kan få sagt det du, John Cleese..
>_ó
SÅH, dersom noen av dere fortsatt lurer;
Jeg har det alle tiders~~ takk som spør :]
hallo.
Se opp godtfolk, nå er jeg tilbake.
Har hørt at jeg til stadighet får meg nye blogger, og det er nok tilfellet.. Men denne er ikke ny. Den er pusset opp.. Har hatt den en stund, men har ikke kommet igang med den.
Ikke skikkelig.
Jeg er egentlig ikke noen fan av blogging, og har av den grunn aldri blitt spesielt god på det. Jeg merker et gjennomgående tema på samtlige av bloggene mine; klaging.
Det er tydeligvis det eneste jeg er egnet til..
Jeg vil derfor ikke love at jeg ikke kommer til å klage litt her også, for det er jo det blogger er til for. Man skal klage til verden, og så skal den stoppe opp et øyeblikk og tenke "jah, du har sannelig rett!"
..på norsk.
Uansett.
"I tilfelle nødsituasjoner er nødutgangene her, her herherherher OVERALT! Hold armene innenfor teppet, vi flyyyyyr~~"
og for de av dere som ikke tar referansen:
Har hørt at jeg til stadighet får meg nye blogger, og det er nok tilfellet.. Men denne er ikke ny. Den er pusset opp.. Har hatt den en stund, men har ikke kommet igang med den.
Ikke skikkelig.
Jeg er egentlig ikke noen fan av blogging, og har av den grunn aldri blitt spesielt god på det. Jeg merker et gjennomgående tema på samtlige av bloggene mine; klaging.
Det er tydeligvis det eneste jeg er egnet til..
Jeg vil derfor ikke love at jeg ikke kommer til å klage litt her også, for det er jo det blogger er til for. Man skal klage til verden, og så skal den stoppe opp et øyeblikk og tenke "jah, du har sannelig rett!"
..på norsk.
Uansett.
"I tilfelle nødsituasjoner er nødutgangene her, her herherherher OVERALT! Hold armene innenfor teppet, vi flyyyyyr~~"
og for de av dere som ikke tar referansen:
Abonner på:
Innlegg (Atom)